Regulerte markeder

Nå er det potethøsting i Bangladesh. I avisen kan jeg lese at årets avlinger er særdeles gode. Poteter har imidlertid ganske begrenset holdbarhet i et klima som Bangladesh. Derfor er det bygd store kjølelagre rundt om i landet. Kjølelagre trenger elektrisk strøm. Strøm er et rasjonert gode i dette landet. Derfor er mange kjølelagre stengt og bøndene får ikke levert poteter. Potetene ligger derfor og råtner. Bøndene burde selvfølgelig prøve å selge potetene raskest mulig, men i følge en bonde som er intervjuet i dagens avis så er potetprisene på markedet så lave at det ikke lønner seg å frakte dem inn til byen. Dette er trist i et land som ikke har overflod av mat til befolkningen. På annet sted i avisen leser jeg om Bangladesh’ regjering som sliter med store underskudd på statsbudsjettet. Den største utgiftsposten på statsbudsjettet er visstnok fattigdomsbekjempelse, og innenfor denne kategorien igjen er matvaresubsidier den største utgiften. Okay, poetbøndene som sliter, står overfor en subsidiert (regulert) potetpris. Da er ringen sluttet, reguleringsiverens dumskap er komplett og samfunnsøkonomen i meg blir fortvilet.